Under matdistribusjonen i Libanon hadde vi et sterkt møte med en kvinne hvis situasjon kanskje er tøffere og børen tyngre å bære, enn for mange.
Som de fleste andre som skulle motta matkasse, er også denne kvinnen tidlig på plass om morgenen før dørene åpnes. Hun er målrettet og ber innstendig om å få prate med oss. Hun viser oss ID-papirene hvor barna hennes er avbildet. Hjemme i teltet sitter to store, multihandikappede barn på 14 og 19 år som sårt trenger bleier. Lamme i bena og underlivet lever de et virkeløst liv uten stimuli og funksjon.
Hennes store forhåpning for distribusjonsdagen, var at vi hadde hatt noen bleier å dele ut.
Fortvilende å være på stedet og høre slike historier og behov -og ikke kunne hjelpe. Heldigvis så vi det triste, innbitte ansiktet hennes, sprekke opp i et stort, vakkert smil da hun gikk derfra med minst én måneds matforsyninger mellom hendene.