Idet vi ankommer flyktningeleiren skjønner vi at dette blir en tøff oppgave. Barn, kanskje så mange som 100-150 barn, står presset sammen og venter på at bilen vår ruller inn i leiren.
Vi har avtale med Ministry of Social Affairs om distribusjon av bamser og leker i den syriske flyktningeleiren. Samme leir vi besøkte i fjor, også den gang med leker og bamser rundt juletider.
Vel inne i leiren stopper vi og ser fler og fler barn komme løpende mot bilen. Et par gutter i 10-12 års alderen har fått øye på noen fotballer vi har liggende bak i bilen. Det blir knuffing og små-slåssing, og plutselig vil alle ha fotballene vi har med oss. Litt tankeløst kanskje, men lite visste vi at dette ville lage problemer i leiren for disse barna. I ettertid blir vi fortalt av MoSA at leirlederen har nektet dem fotballer i leiren fordi barna lett skader seg på det steinete underlaget. Barna, mange av dem uten sko, vil ikke få den nødvendige hjelpen de trenger om de skulle få sårskader eller brekke en fot. Leirleder har derfor innført forbud mot fotballspill her. Bamser derimot er populært, og alle vil ha, absolutt alle, og det samtidig!
Vi åpner sekkene og starter utdeling, i starten i relativt ordnete former, barna rekker ut en hånd for å få sin bamse.
Etter hvert øker presset på, flere barn faller og blir presset mot bilen og vi må avslutte distribusjonen av frykt for at barn skal bli skadet og trampet ned. Vi legger nye planer og blir enig med representanten fra Ministry of Social Affairs at vi forflytter oss til skolen i leiren. Dvs. skolen er egentlig ikke endel av leiren, men ligger i tilknytning til leiren og mange syriske flyktningebarn fra andre leirer i området kjøres hit hver dag for å gå på skole.
Døren til klasserommet åpnes og barna sitter musestille…, helt til vi smiler og sier «hello». Jubelen bryter løs når de ser bamser i alle fasonger. De sitter fremdeles stille på plassene sine og smiler fra øre til øre når vi rekker dem en bamse. Noen store, noen små, noen med en liten lapp festet til med en hilsen fra en gutt eller jente i Norge. Vi leser opp meldingen på lappen, læreren oversetter. Slik fortsetter vi ca en halvtime, fra klasserom til klasserom. Det er tid for bytte av elever på skolen, neste skift skal inn. De mange syriske flyktningebarn må gå på skift på skolen, vel og merke dem som kan gå på skole og ikke må jobbe for å skaffe mat til familien.
Vi pakker sammen, forlater leiren og gjør avtale med Ministry of Social Affairs om å besøke en mindre leir med mulighet for å benytte fotballene vi har med.
Etter ca. 20 minutters kjøring sørover ankommer vi en liten klynge telt i svært dårlig forfatning. Utenfor løper mange barn på et lite jorde og leker. En liten jente står pyntet og klar, hun venter på skolebussen, stolt og litt sjenert vinker hun når vi nærmer oss.
Noen voksne kommer ut av teltene og smiler stort når de ser at vi har med oss et par sekker med bamser og fire fotballer. Kanskje ikke så rart med tanke på at barna løper rundt på jordet og sparker i bøtter, planker og annet skrot som ligger der. Et par jenter får en fotball og starter og kaste til hverandre mens de smiler og ler. MBS-AID og MoSA inviterer et par av guttene med på fotballkamp på jordet utenfor leiren.
Vi innser raskt at guttene er i langt bedre form enn oss og første som kaster inn håndkle er MoSAs representant 🙂
Gutta fra MBS-AID holder i det minste ut 4-5 minutter. God stemning, masse latter, litt knuffing og mye moro. Utrolig hva et par billige fotballer fra Norge kan gjøre.
Vi deler ut bamser til de minste i leiren før vi returnerer til MoSAs hovedkvarter i byen Zahle. Morgendagens distribusjon av medisinsk utstyr skal planlegges for mottak av ca 150 krigsskadde og invalidiserte syriske flyktninger.