MBS-teamet er tilbake i Norge etter en svært hektisk uke med distribusjon av nødhjelp i Libanon.

I løpet av uken ble 300 kasser med mat og over 7000 liter med diesel til varmeovner distribuert i Libanon.

I tillegg distribuerte vi 75 tepper, 20 sett med ullklær, 112 pakker med bind, 30 bamser, 100 pakker med leker og 5 fotballer i flyktningeleire og landsbyer vi besøkte. Distribusjonene ble denne gang spredt over et større område av Libanon enn tidligere.  Fra Baalbek nord i Bekaadalen og ned til grensen mot Israel i Sør-Libanon.

Kartet viser byer hvor MBS-AID gjennomførte distribusjon.

Mandag morgen ankom teamet byen El Marj i Bekaadalen. Sammen med MoSAs Regional Protection Assistant for Syrian Crisis Response Unit gjennomgikk vi de planlagte aktivitetene.

Ettersom MBS arbeider med å styrke lokale aktører, styres selve distribusjonen av MoSA sitt team i det aktuelle distribusjonsområdet. De fleste distribusjonene foregår i deres egne lokale samfunnshus av praktiske og sikkerhetsmessige årsaker.

Første del på programmet for dagen er satt av til å gjennomføre innkjøp av 300 kasser med mat. Innholdet i kassene er bestilt i forkant av MoSA, med spesifikasjoner ned til den minste suppepose. Et variert innhold med fokus på holdbarhet og enkel tilbereding er prioritert.

Kassens innhold: Ris, sukker, salt, spagetti, bønner, tunfisk, sardiner, Mortadella (pølse), kikerter, linser, ost, suppeposer, Tahini (sesammasse), Halva (hvetemelspudding), te, olje og margarin. Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

 

For hver kasse betalte vi USD 31.1 / NOK 265.-, I alt USD 9330 / NOK 80.000.-  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Grossisten har litt utfordringer med å skaffe til veie selve pappkartongene i et så stort omfang. Men er det noe libanesere virkelig kan er det å snu seg rundt å skaffe det meste på kort varsel.

Videre går turen sørover til byen Joub Jannine og en bensinstasjon hvor vi betaler for 2800 liter diesel til bruk i ovner.

For 140 kanner x 20 liter betalte vi totalt 2143 USD / NOK 18.400.- som tilsvarer NOK 132.- pr. 20-liter kanne. Brensel-kuponger skrives ut og stemples.  Foto: Gunnar Brandsdal / MBS-AID

Av MoSA blir vi fortalt at det befinner seg en liten flyktningeleir like utenfor byen. Behovet her er stort etter uværet som har vært ukene i forveien.

Sammen med to representanter fra MoSA drar vi ut til leiren som ligger i enden av en liten grusvei utpå et jorde. Leiren, bestående av noen få telt, huser 6 familier med til sammen 32 personer, den yngste er bare 3 mnd. gammel.

I det vi ankommer leiren har barna allerede samlet seg ved innkjørselen, nysgjerrige på hvem vi er og hva vi har med oss. Kvinnene, de fleste kledd i fargerike drakter, noen med tildekket ansikt, nærmer seg litt mer forsiktig. Det er ingen menn å se i leiren, bortsett fra en eldre mann som sitter ved det innerste teltet. Dette er leirsjefen, eller «Suawish» som de kaller ham her nede. Han reiser seg og kommer ruslende bort, hilser høflig og slår av en prat med representantene fra MoSA.

Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Barna har allerede fått øye på hva som skjuler seg i bilen, blant annet fotballer som det er stor interesse for.

Suawishén som snakker litt engelsk forklarer at de nylig har vendt tilbake etter å ha vært evakuert i to uker grunnet flom. Vannmassene som følge av ekstremt mye regn og snø etter de to vinterstormene «Norma» og «Miriam» gjorde leiren ubeboelig.

Flyktningene, som midlertidig hadde tatt inn hos slektninger i andre nærliggende leire, måtte forlate teltene i hu og hast for ikke selv å bli tatt av vannmassene. Da de vendte tilbake hadde alt av madrasser, tepper og ovner gått tapt. Heldigvis hadde UNHCR og andre NGOer satt inn ekstra midler og de fleste teltene hadde nå fått på plass nye ovner og madrasser.

Hjemmestrikkede og fargerike pledd av god kvalitet faller svært godt i smak blant kvinnene i leiren.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Idet vi åpner bildøren stormer barna til og nysgjerrigheten lyser i øynene deres.

Vi bestemmer oss for å distribuere 10 av ullteppene og noen av bamsene vi har med oss fra Norge. Ivrige barn får hver sin bamse mens kvinnene mottar ulltepper. Noen store pledd og noen mindre til de minste barna. Pleddene som er fargerike og av god kvalitet faller svært godt i smak blant kvinnene her. Takknemligheten lyser i øynene deres på tross vårt beskjedne bidrag til denne leiren.

Bamser til de minste barna i leiren.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

De største guttene gjør tegn til oss. Vi skjønner fort at det er fotballene de har fått øye på. Skolegang er det dessverre lite av blant barna i denne leiren, bare fire av barna går på skole. Fotballene vi finner frem til dem blir derfor svært godt tatt imot av guttene her. Kanskje et lite lysglimt i en ellers trist hverdag for alt for mange flyktningbarn her i Bekaa.

Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Mandagens siste gjøremål for MBS-teamet er å avtale og betale for diesel ved bensinstasjonen i byen El Marj. Morgendagens distribusjon vil i hovedsak foregå ved MoSA senteret i El Marj. Her vil matkasser distribueres, og brensel ved bensinstasjonen like utenfor byen. Vi betaler for 126 x 20-liter kanner, totalt 2520 liter til en verdi av 1437 USD / 12.300 NOK. En langt bedre pris enn vi fikk tidligere på dagen i Joub Jannine. Ifølge MoSAs representant er det helt normalt med store svingninger i oljeprisen i Libanon, derav også den store prisforskjellen på kannene vi kjøper denne dagen.

Tirsdag formiddag har en stor folkemengde samlet seg utenfor senteret i El Marj.

Ivrige flyktninger venter på matkasse ved senteret i El Marj.  Foto: Gunnar Brandsdal / MBS-AID

Senteret hvor matdistribusjonen skal foregå fungerer som lager for matkassene vi har kjøpt inn. MoSA har i forkant sendt ut melding til mottakerne.

Med den rollen MoSA har i den humanitære responsen har de full tilgang til FN sitt registreringssystem. Dette systemet må benyttes for å kunne distribuere nødhjelp på en rettferdig og systematisk måte. Under våre distribusjoner kryssjekker derfor MoSA sine systemer opp mot FN sitt system. Dette for å være sikker på at det er den korrekte personen som mottar hjelp.

MoSAs team gjennomgår rutiner for sjekk av lister før distribusjonen starter.  Foto: Gunnar Brandsdal / MBS-AID

I løpet av formiddagen distribueres 70 kasser til syriske flyktninger og 18 kasser til fattige libanesiske familier.

Av de fremmøtte er det spesielt en familie som gjør stort inntrykk på MBS-teamet.

Denne familien besøkte vi i fjor da vi distribuerte ovner og brensel i samme området. Minstejenten på 6-7 år kommer løpende og kaster seg rundt halsen på oss. Hun kjenner oss igjen fra vårt tidligere besøk og lyser opp når hun ser oss. Familien på syv er svært fattig og har tre psykisk utviklingshemmede barn, denne jenten en av dem.

Rørende gjensyn med den psykisk utviklingshemmede jenten vi møtte i fjor da vi leverte en ovn til familien.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Matkassen de får utlevert er på langt nær tilstrekkelig for å dekke behovet til denne familien, men den utgjør kanskje en liten forskjell i alle fall for noen dager. Takknemligheten foreldrene til denne jenten viser gjør stort inntrykk på oss, og å møte dem igjen var en rørende opplevelse for gutta fra MBS.

Parallelt med matdistribusjonen i El Marj blir brensel delt ut ved bensinstasjonen.

MoSA som har vist seg å være en engasjert og dyktig samarbeidspartner, er svært opptatt av rettferdighet, nøyaktighet og ikke minst korrekt distribusjon i henhold til personers sårbarhet. Både behovet som dekkes, og området det dekkes i, bestemmes utelukkende av hva som er det største behovet hos flyktningene og de lokale libaneserne på det aktuelle tidspunktet.

Midlene MBS har fått inn i løpet av vinteren ble derfor omdisponert fra ovner til mat og brensel på bakgrunn av disse behovene.

De fleste oppmøtte på bensinstasjonen var kvinner, gjerne flere i følge med en mannlig sjåfør som hjalp dem med å transportere kannene tilbake til leirene.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Dieselkanner blir stuet inn i personbiler, bakpå mopeder og noen bærer dem hjem. Andre benytter seg av lokalbuss med dieselkanner stuet inn mellom seteradene.

I alt 126 x 20-liter kanner ble distribuert i El Marj, herav 24 til libanesiske familier og resten til syriske flyktninger.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Etter lunsj, bestående av lefse og kruttsterk kaffe på den lokale kafeen i El Marj fortsetter MBS og MoSA videre til en leir i området.

Leiren, som vi har bistått ved flere anledninger tidligere, er også en av dem som ble hardt rammet under uværet i vinter. 16 syriske familier var tvunget til å forlate teltene sine i flyktningeleiren etter «Miriams» herjinger, og store vannmasser er nå fortsatt å se i leiren.

Barn i lek i det iskalde vannet etter flommen som raserte leiren for et par uker siden.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Igjen er det barna som møter oss ved ankomst.

Denne gangen flere gutter som turner, går på hender og lager ablegøyer. Ved ett av teltene stopper vi opp ved en liten gutt i rullestol. Sterkt funksjonshemmet og med store lidelser er det vondt å se hvordan barna her nærmest er overlatt til seg selv.

Mor med 7 barn, herav en av guttene i rullestol.  Foto: Gunnar Brandsdal / MBS-AID

Guttens mor forteller at hun har 7 barn å ta seg av. I tillegg forsørger og pleier hun sin mann som også er syk. Slik har de bodd i denne leiren fra de kom hit for 6 år siden. De 3 yngste barna er født og oppvokst her.

Med oss fra Norge har vi ulltøy, og i samråd med MoSA får kvinnen utdelt hvert sitt sett. Gutten i rullestol får en bamse i tillegg.

Ulltrøyer overleveres til familien.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

I et telt like bortenfor inviteres vi inn av en kvinne med 4 barn, eldstemann en gutt på 16 år.

Kvinnen, som er enke, er dypt fortvilet over mangelen på hjelp til eldste sønnen som lider av Leukemi. Ifølge MoSAs representant mottar gutten noe medisiner fra UNHCR for smertelindring men ingen helbredende behandling som induksjonsbehandling eller blodstamcelletransplantasjon. Når vi vet at mesteparten av leukemisyke barn blir friske med riktig behandling er det trist å se at behandling uteblir for denne gutten.

Gutten i midten av bildet lider av Laukemi og uten behandling går han en dyster fremtid i møte.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Ved vårt besøk denne gang er det lite vi kan gjøre annet enn å donere litt mat og brensel for familien. MBS vil forsøke å følge opp familien og se om vi kan innhente ytterligere informasjon og midler til behandling.

Tilbake ved senteret i El Marj blir planer for morgendagens distribusjon lagt. Byen Joub Jannine står på programmet. Denne gang med distribusjon av matkasser og brensel, og til en litt større andel libanesere enn tidligere.

Da vi ankommer senteret i Joub Jannine har distribusjonen vært i gang en liten time allerede.

MoSA er godt representert, med tydelig kontroll over distribusjonen. De oppmøtte blir vinket inn i tur og orden, foreviser legitimasjon. Deretter sjekket opp mot MoSA og FN sine lister før de får utdelt en matkasse. De som kvalifiserer for det får også en brensel-kupong på 2 x 20 liter diesel.

90 matkasser ble distribuert til syriske flyktninger og 50 matkasser til libanesiske familier i Joub Jannine.  Foto: Gunnar Brandsdal / MBS-AID

En av de libanesiske familiene vi kommer i prat med forteller oss at de ikke har transport tilbake til hjemmet sitt. Det er ca. 4 km å gå. Vi bestemmer oss for å lette byrden deres noe og tilbyr familien transport.

Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Vel fremme parkerer vi utenfor et hus av relativt grei standard. Men som fryktet er det ikke i dette huset familien holder til, men i et skur i bakgården.

En murbygning bestående av leca-blokker med blikktak og presenning rundt er et trist syn. Utenfor har de 3-4 høns gående på en liten jordflekk. I et uthus noen få geiter. Familiens to eldste barn, en gutt på 6-7 år og en jente på 4-5, tar imot oss ved inngangen.

Ikke mye som minner om bolighus. Geithuset til venstre, og familiens bolig i skuret bak kvinnen.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

 

Far i huset bar inn matkassen, satte den på kjøkkenet mens mor og sønn pakket ut.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Varene blir møysommelig plassert i tomme mathyller, og som ellers i Libanon er aldri kaffekannen langt unna.  Den lille jenten på 4-5 år får strenge instrukser fra mor om å servere gjestene kaffe, sterk kaffe med sukker og kardemomme.

I det som fungerer som dagligstue, et rom med en sofa og en ovn midt på gulvet, setter vi oss ned sammen med sønnen på 6-7 år. Først veldig tilbakeholden og beskjeden, men etterhvert litt mer pratsom når vi får forklart ham at vi har med noe i sekken. En fotball!

Hadde det ikke vært for ørene så hadde smilet gått helt rundt på gutten idet han oppdaget fotballen 🙂  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Til far i husets store fortvilelse blir rommene i hjemmet omgjort til en fotballbane på «no-time». God stemning og mye latter!

Før vi forlater familien får vi også gitt en liten bamse til jenten, og to sett med ullklær til begge barna. De to minste barna har ikke familien anledning til å forsørge og er overlatt til besteforeldrene forteller far med tårer i øynene.

Dieseldistribusjonen i samme by, Joub Jannine, er godt i gang når vi ankommer stasjonen.

Ferdigfyldte kanner står klar og distribusjonen går raskt unna.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID
Noen av de fremmøte kvinnene mener de har fått kuponger på 2 x 40 liter og ikke 2 x 20 liter. Etter litt diskusjon, med oppklaring fra MoSA og bensinstasjon-arbeiderne må kvinnene se seg fornøyd med 2 x 20 liter. Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Igjen, svært takknemlige flyktninger stuer kanner inn i biler, busser og bakpå mopeder før de haster hjemover. Takknemlig for å få brensel som skal sikre varme i teltene for en måneds tid.

Mopeden er et kjærkomment transportmiddel i Libanon.  Foto: Gunnar Brandsdal / MBS-AID

Tilbake i El Marj informerer MoSAs Regional Protection Assistant at morgendagens distribusjon i Baalbek allikevel kan gjennomføres. Dette til tross for tidligere varsler om at det ikke lot seg gjøre denne dagen.

14. februar er fridag i Libanon og Rafik Hariri Memorial Day, etter drapet på president Hariri i 2005. Vi var derfor varslet i forkant at det ikke var mulig å gjennomføre distribusjon torsdagen. Grunnet ekstremværet som er på vei velger allikevel MoSA å gjennomføre distribusjon ved hjelp av innleid mannskap.

Torsdag morgen drar MBS-teamet fra den kristne byen Zahle i Bekaa og nordover retning Baalbek.

Byen, med over 15.000 syriske flyktninger i tillegg til sine 30.000 libanesiske innbyggere, er kanskje mest kjent for sine enorme romerske tempelruiner men også anerkjent som en base for sjiamuslimenes Hizbollahbevegelse.

Etter ca. 40 minutters kjøring blir vi vinket gjennom en militær veisperring og inn på en kronglete grusvei, retning østover mot Syria.

Lastebilen med de 90 matkassene har nettopp ankommet idet vi stopper opp ved en liten teltleir, bestående av kanskje 15-20 telt. Distribusjonen av matkasser vil denne gang foregå direkte i leir. Dette i motsetning til det man er vant med fra tidligere distribusjoner ved MoSAs sentre i Bekaa.

Representanter fra MoSA roper opp navn og en og en familie kommer fram for å motta sin matkasse. Det hele foregår i overraskende raskt tempo og i svært ordnede former.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Teamet fra MBS benytter anledningen til å slå av en prat med noen av familiene, og vi inviteres inn i et par av teltene. Ivrige gutter viser vei, bærer med seg matkassene inn i teltene og pakker ut. Jentene står mest og ser på, litt sjenert og gjemmer seg bak de voksne mens vi er i teltet.

Ivrige gutter pakker opp matkassene i teltet.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Kim Søderstrøm benytter anledningen til å feste noen gutter til kameralinsen mellom teltene utenfor.

Til stor begeistring fra barna knipses det ene portrettet etter det andre gjennom kameralinsen. Stor stas å bli fotografert, men fotografen selv er mest frustrert over at han ikke har tatt med seg Polaroid kameraet slik at barna her kan beholde bildene som minner.

Det er beundringsverdig å se hvilken glede barna her kan finne i ting som vi hjemme tar som en selvfølge.  Foto: Gunnar Brandsdal / MBS-AID

Etter et kvarters tid hører vi hornet fra lastebilen, et par mann fra MoSA roper «yalla» og vinker oss mot dem. Vi skal videre nordover til en mindre leir for å distribuere matkasser også der.

På tross av at vi stort sett holder «klampen i bånn» de ti minuttene kjøreturen tar innhenter lastebilen oss raskt idet vi ankommer den lille klyngen med flyktningetelt mellom noen oliventrær. Libanesisk kjørestil er ikke helt som i Norge, noe også tilstanden på bilene og ulykkestallene på veiene her bærer preg av.

Lastebilen svinger inn på jordet tett opp til de fremste teltene. Av de 90 matkassene vi har med oss til Baalbek er det nå 24 igjen på lasteplanet.

MoSA går i gang med opprop, en og en kommer frem.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Ivrige gutter er også her veldig engasjert og hjelper til med bæring av kasser. I bagasjen har vi også med oss to fotballer og noen ulltrøyer til barna i leiren.

Litt forvirring oppstår når en av MoSAs representanter roper et navn 8-10 ganger uten at noen reagerer, for så å finne ut at kvinnen han roper på står en meter fra ham.

Den syriske kvinnen med den lille gutten på armen reagerer ikke når navnet hennes ropes gjentatte ganger.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Sult og kulde gjennom lang tid er kanskje årsaken til at kvinnen ikke reagerer når navnet hennes ropes gjentatte ganger, men til slutt får vi kontakt og kassen bæres inn i teltet hennes.

I det vi forlater leiren kjennes det tomt og trist på tross av at noen få mennesker også denne siste dagen i Bekaa har fått en liten oppmuntring i hverdagen.

Fredag morgen setter vi kursen mot Beirut for å møte vår kontaktperson som skal bistå oss i Sør-Libanon.

Selv om avstanden fra Bekaadalen til landsbyene i sør ikke er mer enn en times kjøretur unna kan vi ikke dra direkte sørover. Vi må ta omveien via kystbyene Beirut og Saida for å få adgangspapirer fra den libanesiske hæren. Sør-Libanon er fremdeles et betent område mot den Israelske grense og adgangen til området er derfor noe begrenset.

Uværet melder seg raskt idet vi forlater byen Zahle med retning Mount Lebanon. Tross snø, tåke og relativt dårlige kjøreforhold ankommer vi Beirut til avtalt tid og setter kursen raskt sørover sammen med vår kontaktperson. Etter distribusjonen i Bekaa har vi fortsatt noen midler igjen . I samråd med vår kontakt i sør peker vi ut byene Kfar Hamam og Kfar Chouba som de mest aktuelle for vår distribusjon i denne omgang. Byene ligger helt sør-øst i landet, opp mot den syriske grensen ved den Israelsk-okkuperte Golanhøyden.

Underveis sørover gjør vi flere stopp for å handle inn tepper, bind og leker.

I Saida svinger vi innom en butikk hvor vår kontakt forhandler frem en svært god pris på 1 USD pr. produkt. Vi ender opp med 100 pakker med leker til barna og 112 pakker med bind til kvinnene. Alt til 1 USD pr pakke. I tillegg får vi en gunstig pris på 65 tepper og bilen fylles til taket med det vi får fatt i. Det er fredag og butikkene stenger tidlig her i Sør-Libanon.

Butikker tømmes for alt som er av tepper, bind og leker.  Foto: Raef Zaghloul

Idet vi ankommer den militære veisperringen i sør er veiene oversvømt og fremkommeligheten ekstremt dårlig.

Vår kontakt er heldigvis lokalkjent her og den ene grusveien smalere enn den andre tar oss til slutt frem mot byen Marjajoun og videre østover til landsbyen Kfar Hamam.

Oversvømte veier gjør fremkommeligheten vanskelig for MBS-teamet.  Foto: Dashcam / MBS-AID

Etter litt rådslaging mellom vår kontaktperson, lokalbefolkningen og borgermesteren blir det bestemt at innbyggerne i landsbyen Kfar Hamam får tildelt 850 liter med diesel til varmeovner. Innbyggerne i Kfar Shouba vil få 1000 liter med diesel til å drive landsbyens strømaggregat. Sent fredag kveld drar vi innom den lokale bensinstasjonen. Vi inngår avtale med eieren om levering av totalt 1850 liter diesel til en sum av USD 1200 / NOK 10.300.-

Bensinstasjonen i utkanten av Kfar Hamam i Sør-Libanon.  Foto: Dashcam / MBS-AID

Lørdag morgen vekkes vi i 07-tiden av bønneropet fra moskeens minaret.

I god tid stiller vi opp i garasjen vi har fått låne som distribusjonsbase for varene vi har kjøpt inn.

En liten tankbil fra bensinstasjonen er på plass og alt er klart for distribusjon når de første innbyggerne ankommer.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Få av innbyggerne har egne biler.  Landsbyens ungdommer kjører derfor flere turer med varebiler for å levere ut kanner med diesel til den eldre befolkningen.

Diesel kjøres ut til den eldre befolkningen i byen.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Her i Kfar Hamam er det få barn. Et par syriske flyktningfamilier med barn dukker imidlertid opp og får sine tepper, leker og dieselkanner.

Tross plaskende regnvær gikk dieselkannene unna i godt tempo.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

En eldre kvinne som er tydelig irritert over at hun ikke får det største ullteppet blir kontant avvist av vår kontaktperson. Han er tydelig på at hun absolutt ikke er en av de fattige i byen, og at nødhjelpen skal fordeles etter behov.
Mens regnet plasker ned tømmes dieselbilen kanne for kanne. Etter ca. to timer er det tid for å forflytte seg lenger opp i fjellsiden, opp til landsbyen Kfar Chouba.

Dieselbilen fyller tanken på nytt ved bensinstasjonen.  1000 liter med diesel skal leveres til generatorene i Kfar Chouba.

Ved skoleplassen øverst i byen blir vi møtt av borgermesterens assistent. Han geleider oss inn i byggets underetasje og informerer oss at skolens elever ikke er ferdig før kl. 15. Vi må gjerne komme igjen kl. 15 for å dele ut leker til barna sier han. Vi må dessverre avstå fra dette da tiden ikke strekker til og vi må sette kursen mot Beirut igjen.

Skolens underetasje i Kfar Shouba.  Foto: Kim Søderstrøm / MBS-AID

Før vi forlater Kfar Chouba og Sør-Libanon, blir det som er igjen av tepper, bind og leker båret inn i skolens underetasje. Vår kontaktperson i Sør-Libanon tar ansvaret for at dette blir distribuert på vegne av MBS i vårt fravær.

En hektisk men svært god og effektiv uke er over for MBS-teamet!

Takk til alle som har bidratt med midler til vår innsamlingskampanje gjennom vinteren!

Merket med: ,,,